Prosjektideen er å etablere miniplanteskoler på landsbygda for å folkeliggjøre et treplantningsengasjement blant de aller fattigste landsbyboere.

Etiopia har en befolkning på ca 85 millioner innbyggere.  85 prosent av befolkningen bor på landsbygda. For 100 år siden var 40 prosent av landet skogkledd. I dag er det bare ca 3 prosent. Det er en katastrofal utvikling for miljø og klima. Nasjonale og internasjonale selskaper klarer ikke å gjenplante det årlige forbruk av trevirke som brukes til mattilberedning for så stor en befolkning.
Gjennom det siste tiår har landet opparbeidet høy kompetanse innen treplanting, men organiseringen har ikke blitt folkeliggjort. Tiltak har endt opp med konserndannelser der infrastrukturen har ligget best til rette. Det har resultert i stordrift med ansatte medarbeidere og høye direktørlønninger for noen ganske få i forhold til landets befolkning.

Katastrofal kapasitetsmangel
Selv om der i tillegg til foranstående også er etablert noen mellomstore regionsplanteskoler så er der langt frem før en kommer på + siden i tilvekst. Derfor må der tas nye grep, men hvordan?

Haugiansk tankegang
I mer enn 50 år har vi sett på de fattige som et problem i den tredje verden. Etter 50 års u-hjelp er det legitimt å spørre: hva har vi fått for pengene – disse billioner på billioner av kroner fra verdenssamfunnet?
Hans Nielsen Hauge så ikke på de fattige som et problem men som en ressurs i samfunnet. Han bygget fabrikker, ulike slag av industritiltak og rasjonaliserte mange arbeidsredskaper og oppgaver innen jordbruket. Over alt sørget han for at fattige og arbeidsløse fikk en tilrettelagt mulighet for å livberge seg på en menneskeverdig måte.
På denne måten var fattige uføre og arbeidsløse med  å bygge og legge grunnlaget for det velferdssamfunn vi har i dag.
Gjennom slike tiltak fikk mennesker med et dårlig selvbilde bygget opp en selvrespekt som gav dem ny verdighet.
Den ene bedrift etter den annen ble forbilder for ennå flere. Overskudd fra en bedrift ble startkapital for nye tiltakk. Således ble Hans Nielsen Hauge den første eksponent for mikrokreditsystemet. 200 år forut for sin tid.



Respons i Etiopia
Central Gibe-synoden ses på som en foregangssynode i kirken i Etiopia når det gjelder ”self-reliance” (selvbærende økonomisk utvikling).  Kes Senbeto er en ”ekte haugianer” og har fått til en enestående utvikling i næringsaktivitet, veibygging etc. Kirken i området har vokst fra to familier for 40 år siden til 170 000 medlemmer og 140 menigheter i dag. Alt dette har skjedd så å si helt uten hjelp uten fra. Det snakkes om en transformasjon av hele det sosiale livet i dette distriktet som før var beryktet for røverbander og lovløshet.

De fattige fattigere
De internasjonale høye matvarepriser er et sammensatt problem men på et år har prisene på basisvarer som korn og lignende økt med 400%.  Klima og Miljøtiltak gjennom treplanting har ikke kommet de fattigste til gode.

Nødrop i 2008/2009
De fattige lider og krisen er en trussel for infrastrukturen i hele området. Det høres absurd ut at den viktigste delen av regionens infrastruktur utgjøres av synodens legmannsprester, som må slutte i tjeneste, hvis de skal berge livet for familien. Mange områder og regioner har ikke noe annet nettverk.
Toten Frikirke har ytt akutt hjelp til legmannsprester for at de skal kunne bli i tjenesten. Ny Start i Øst har laget en innstilling om å gi  hjelp til såkorn i regionen.

Prosjektpresentasjon
Plant Et Tre ltd som driver gjenbruksbutikken i Øystese inviterte synodepresident Kes Senbeto Wakene fra Etiopia til å presentere vårt prosjekt, som startet i februar 2009, med midler fra overskuddet ved butikken.
Det er et ledd i et globalt miljø- og klimaarbeid for reduksjon av forurensingen og for de fattigste som en ressurs for bærekraftig utvikling.
Matvareproduksjonen øker når avlingen skjermes av skog. Derfor satser Plant et tre primært på etablering av miniplanteskoler på landsbygda kombinert med etablering av brønner der det er nødvendig.
Planteskoler er i seg selv ikke nytt, men prosjektet skal ”plantes” blant de fattigste og bli modeller til folkeliggjørelse på landsbygda. Fagfolk har innsett at kirken er den eneste instans som har et nettverk som fungerer i praksis – også blant analfabeter.
Synodepresident Kes Senbeto Wakene har en visjon om et grønt Etiopia, slik Norge er. Synoden har 170 000 medlemmer og en unik dugnadsånd.