• Increase font size
  • Default font size
  • Decrease font size
  • Increase font size
  • Default font size
  • Decrease font size

Miljøbutikken der TING og TID blir til TRÆR - og et BEDRE LIV

Hjem Filosofi Hans Nielsen Hauge - 200 år forut for sin tid

Hans Nielsen Hauge - 200 år forut for sin tid

Hans Nielsen Hauge

Hans Nielsen Hauge var en visjonær og fremtidsrettet mann. Man kan kanskje si at han var 200 år forut for sin tid. Han var innsiktsfull og kunnskapsrik. Han så mulighetene og satte dem ut i livet. Selv om nødsårene i Norge og Europa hadde gjort folk handlingslammet, greide Hans Nielsen Hauge å finne veier ut av uføret.

Mange forbinder Hans Nielsen Hauge med en mann som holdt kristne møter. Det er riktig. Men han var interessert i hele menneskets eksistens. Han talte Guds ord og satte mennesket i relasjon til skaperen og frelseren. Han fikk mennesker ikke bare til å tro på Jesus Kristus, men også på seg selv. Når folk fikk ny selvtillit, ble også pågangsmotet styrket. Han fikk folk til å samarbeide og utnytte arbeidskraften på en ny måte. Han satt i gang foretak over hele landet, laget nettverk og styrket solidariteten og samholdet.
Når et foretak gikk bra, så fikk han disponere overskuddet til å formidle som lån til en annen som trengte å sette i gang et foretak. Det var her han videresendte overskuddet og lånte det ut for å sette i gang nye tiltak. I dag kaller vi det for mikrokreditt. Muhammad Yunus fra Bangladesh og Grameen Bank fikk til og med Nobels Fredspris for sitt arbeid med mikrokredittprosjektene. Hans Nielsen Hauge var 200 år foran sin tid.

Han fikk folk i arbeid. Til og med de som hadde et handikap fikk jobb hos Hans Nielsen Hauge. De hadde jo ikke mulighet til å få seg et vanlig arbeid. Ingen ville ha dem i sin tjeneste. De kunne ikke arbeide som fullverdige arbeidsfolk. Hans Nielsen Hauge tok dem inn i sine bedrifter og lot dem få gjøre et arbeid de kunne klare, og gav dem betaling for det de gjorde. Han styrket selvtilliten og hadde respekt for menneskeverdet uansett dyktighetsgrad. Er det ikke dette NAV i Norge i dag arbeider for? Skal vi ikke prøve å gå på arbeid ”med den delen som er frisk” for å gjøre det vi tross alt er i stand til? Hans Nielsen Hauge var 200 år foran sin tid.

I dag har Hans Nielsen Hauges næringslivsetikk blitt satt i fokus. Med stipendmidler fra NHO har Sigbjørn Ravnåsen skrevet en bok nettopp om dette. I 2002 kom denne boken som heter: ÅND OG HÅND – Hans Nielsen Hauges etikk for Ledelse og Næringsliv.”
Det ble i 2007 startet et Haugeinstitutt som fokuserer på hva Hans Nielsen Hauge gjorde for å endre det norske samfunn og få økonomisk vekst. Vi har mye å lære. Hans ideer er ofte enkle, men effektive. Produktivitet og økonomisk vekst må stå i forhold til visse kriterier hos arbeiderne. Her var Hans Nielsen Hauge et geni. Vi gjør klokt i å dra nytte av hva en slik betydningsfull gründer har å lære oss i dag.

Sist oppdatert fredag 26. mar 10 19:15  

Informasjon

Nyheter

Første butikk åpnet i Øystese/Kvam

bilder fra åpningen av Plant et Tre i Øystese/Kvam.

Fra åpningen av den første butikken vår. Det møtte opp en mengde mennesker, med ordføreren i spissen, og stemningen var god.

Her har vi lagt ut en mengde bilder fra åpningen.

 

 

 

 

Les mer…
 
Dansk haugianer setter plogen i Kvam

Reportasje ved Oddvar Berge. Tekst og foto.

Gjenbrukssenter i Kvam.
Pionerprosjekt.

Et nytt konsept for globalt klimaarbeid realiserte sitt første lokale gjenbrukssenter i Øystese i Hardanger lørdag 15. november 2008. Konseptet har en ambisiøs målsetting om å bidra positivt i forhold til verdens utfordrende klimakrise. Inspirasjon hentes fra Midt-Østens suksessrike ørkengjenvinningsprosjekter kombinert med velprøvde norske haugianske prinsipper for drift og vedlikehold.

Interesse
Aldri har jeg opplevd maken til interesse ved noen nyåpning sier ordfører i Kvam, Astrid Farestveit Selsvær som sammen med næringsutvikler i kommunen, Jan Tjosås, ”klippet snoren” ved hjelp av en vedsag. Køen var lang utenfor da oppussingsansvarlig for butikklokalene, Svein Moldsvor fra Lid Jarnindustri, vred om nøkkelen og åpnet døra til de for formålet meget velegnede lokaler i sentrum av Øystese. Lokalene har tidligere rommet Døssland Matsenter og senere Europris, og altså fra nå av Hardangers største gjenbruksforretning. Folk kom langveis fra og mente prisene var altfor lave. Varene fikk raskt ”ben å gå på”. Nye partivarer, pent brukte gjenstander i variert utvalg og attraktive antikviteter, noe for salg til stipulerte priser og noe til høystbydende etter auksjonsprinsippet. Alt lekkert og tiltalende stilt ut ved dekorasjonsansvarlig medvirkende konsulenter.

Les mer…
 
Plant eit tre fekk eldsjelprisen!

Gjenbruksføretaket Plant et tre Ltd (PET) oppretta si første avdeling i Øystese i november 2008. Tolv månaders drift har gjeve miljøbutikken ein omsetnad på 970.000 kroner, etter livleg handel og kraftig vekst gjennom heile året.

Dei 35 frivillige som står bak butikken vart i slutten av november påskjøna med eldsjelprisen av kultursjef i Kvam herad, Lars Erik Klafstad.

Prisen vert tildelt ein person eller ei gruppe som har betra trivsel og livskvalitet for andre.

Prisen, ein diplom og eit måleri av den lokale kunstnaren Annlaug Maria Tolo, vart overrekt til fire av gjenbruksentusiastane i forsamlingshuset Holmatun under eit seminar for frivillige organisasjonar.

Bak prisen står Grannehjelpa - frivilligsentralen i Kvam – kulturkontoret, og Folkeakademiet.

Les mer…
 

Butikker

Login

Prosjekt-nytt

Starthjelp for familiebedrifter i Etiopia
Dagleg leiar Jørgen Lollike i Plant eit Tre Ltd. har inspisert treplantingsprosjektet som gjenbruksbutikken i Øystese finansierer i Etiopia. Han er nøgd så langt, forbløffa over enkelte ting og prøver å vera realistisk når det gjeld framtida til tiltaket.

Foto: Jørgen Lollike

– Dette prosjektet handlar om miljø, energiproduksjon, sjølvberging, overleving og utvikling. Og dei aller fattigaste er ein viktig ressurs, seier Lollike.

Planteskulen som Miljøbutikken Plant eit Tre (MPET) samarbeider med i Danno-distriktet fem timar vest for Addis Abeba, har til no gjeve ti familiar opplæring i drift av planteskular. Med det er dei i ferd med å få eit levebrød. Etiopia har 45 prosent analfabetisme, men enkelt eukalyptus-skogbruk er ein vitskap som ikkje krev bruk av store oppslagsverk.

Les mer…