Toby-landsbyer på Madagaskar

Grønn Diakoniprosjekt for psykiatriske pasienter i toby-landsbyer. Rapport fra reise til Madagaskar for Jørgen Lollike og Arne Dragsund i tiden 01.-29.3.2017.

Mandat:

• Kontakt med tobyene (sykelandsbyene =omsorgsentraene) for å snakke med lederne og hyrdene om Grønn Diakoniprosjektet
• Kontakt med Den gassiske lutherske kirke (FLM) sentralt om opplegget med Grønn Diakoni som et program i FLM, samt erfaringer med overføring av penger fra Norge til FLM, og FLM sin videresending til de to skolene
• Kontakt med jordbruksskolene Tombontsoa i Antsirabe og Fihaonana i Vohipeno om deres erfaringer med opplegget for opplæring av hyrder fra 4 tobyer og oppfølging av disse ute i tobyene. Levering av utstyr, såfrø og småplanter

 

Besøk i tobyene

Vi besøkte toby Ambohimahazo i Antsirabe 3. mars 2017, der vi fikk en orientering fra lederen for tobyen, pastor Gaston som også er president i styret for hele hyrdebevegelsen i FLM. Han kunne opplyse om at det er 9.500 hyrder som er registrerte i FLM, men at det sannsynligvis er rundt 20.000 hyrder totalt spredt over hele Madagaskar. Bare i Ankaramalaza blir det innviet 400-500 nye hyrder hvert år. Det er nå i alt 100 tobyer spredt over hele Madagaskar. Mange av disse er relativt små med få hyrder og syke som de tar seg av. Andre er større slik som Ambohimahazo med 130 syke og 19 hyrder som bor der fast, og mange som blir tilkalt ved behov fra Antsirabe og omegn. I Ankaramalaza er det bosatt 100 hyrder totalt, og godt over hundre syke på en gang. De syke i toby Ambohimahazo bodde i 8 mannsrom. Ved siden av var det et stort rom hvor hyrdene bodde (et ektepar) som hadde tilsyn med de syke. Vi fikk snakket med 9 av de 10 hyrdene som hadde vært på kurs på Tombontsoa jordbruksskole i grønnsakdyrking, planting av frukttrær og skog og produksjon av kompost, samt hvordan de kan lage en enkel planteskole for oppal av småplanter. Hyrdene var begeistret for oppholdet på Tombontsoa, og som presten sa så var det også positivt at de kom litt bort fra det vante miljøet i tobyen og fikk lære nye ting og komme i litt andre omgivelser. De var veldig entusiastiske og ivrige etter å ta de syke med seg ut i grønnsakåkeren. Her dyrket de ris, mais, bønner, peanøtter og jordnøtter, kinakål, poteter og druer, samt noen plomme- og ferskentrær. De hadde også plantet til en skog med 900 eucalyptus på et annet areal tobyen disponerer.

                 En hyrde i toby Ambohimahasoa viser en syk hvordan han kan spa rundt potetene

Jeg besøkte også denne tobyen lørdag 25.mars. Onsdag og lørdag er avsatt til arbeid i åkeren for alle de syke fra kl. 8-11. Da var de 10 hyrdene ute i åkeren sammen med de syke for å luke, vanne og spa opp om potene, og annet forefallende arbeid. Mange av de syke hadde lenker på føttene mens de arbeidet, med det så ikke ut til å være noe problem. De spadde, vannet plantene og lukte i en fin opplæring fra hyrden som rettleder. Et godt arbeid samt god opplæring for de syke.

På ØstMadagaskar besøkte vi toby Filadelfia i Manakara 6.mars-17, der Filadelfias Venner i Norge har hatt i gang et prosjekt siden 2008 med bygging av kirke, prestehus, hus for de syke, sykestue og skole for barna fra landsbyene rundt Filadelfia. Tobyen eier 28 dekar jord som ble kjøpt inn for å skaffe mat til de syke og være et praksissted for de 160 elevene i skolen (Grønn skole). I 2014 var det et opplegg i Filadelfia der presten og hyrdene tok med seg de syke ut i dyrkinga av grønnsaker, hver onsdag formiddag i 3 timer. Dette pågikk et års tid, og som presten sa: – De syke ble fortere friske igjen når de arbeidet ute i åkeren. Så ble det bytte av prest i tobyen, og det ble slutt på dette opplegget. 10 hyrder fra Filadelfia var på kurs på Fihaonana jordbruksskole med omtrent det samme opplegget som på Tombontsoa. De fikk utstyr som trilllebårer, spader, hakker og vannkanner, samt såfrø av forskjellige grønnsaker og muligheter for småplanter av frukttrær og skogstrær. I Filadelfia hadde de nå 29 mentalt syke mennesker. Hyrdene mente at de var for syke til å ta med seg ut i praksis, fordi de var lenket fast i huset eller hadde kjetting på føttene.  Så hyrdene hadde dyrket en del grønnsaker selv på sine egne områder, men lite på jorda som hørte til tobyen. Her var det anlagt en komposthaug og noen få plantebedd, men hele arealet var ikke utnyttet.  I et møte vi hadde med prest og leder for tobyen 7. mars, skisserte de enkelte løsninger for å få de syke med seg ut i dyrkinga. Da jeg senere var innom Filadelfia, var de syke med hyrdene ute på åkeren, en gang i uken.  Så arbeidet var i gang også her slik intensjonen var. I denne tobyen bor de syke sammen med hyrdene, eller de har pårørende boende sammen med seg så lenge de er i tobyen. Noen en måned, to –tre måneder, ett eller to år. Men mange blir friske etter kort tid. Det er et samarbeid mellom sykestuen og presten når det gjelder medisinering av de sykeste når de kommer til tobyen.

Vi besøkte også toby Ambohipanavotana i Vohitrindry, Vohipeno 7. mars. Her bor de syke sammen med hyrdene for en del, men også i egne hus for de sykeste med tilsyn og besøk av hyrdene. Disse bor stort sett rundt selve tobyen, og har også sine jorder og åkrer rundt. Det var her de syke var med hyrdene ute i praksis. En stor forbedring, som en lærer på Fihaonana har utviklet for øst Madagaskar, er dyrking av maniokk i såkalt basket compost, der de får rundt 35 kg på en maniokkplante mot 1,5-2 kg som det normale ute blant folk. Denne teknikken er introdusert i denne tobyene og i Filadelfia-tobyen. Dette har hyrdene lært på jordbruksskolen, en kunnskap de overfører til de syke, som når de er friske igjen, kan ta med seg tilbake til sine landsbyer. Teknikken kan revolusjonere dyrkinga av maniokk, og gi en skikkelig avlingsøkning ute blant bøndene.

Meningen var at vi skulle besøke en 4. toby på veien til hovedstaden 9. mars-17, men veien var for dårlig nå i slutten av regntida til dette besøket.

Rektor Randrianarijao Hobiharisoa og Jørgen Lollike rundt middagsbordet

Jordbruksskolene

Vi besøkte Tombontsoa jordbruksskole i Antsirabe fredag 3. mars, og fikk orientering og omvisning av rektor Rasoloson Lala. Skolen har et stort gårdsbruk på 1350 og et allsidig husdyrbruk. Grønn Diakoniprosjektet var et godt og interessant opplegg for skolen, som selv hadde hatt stort utbytte av å være med i dette programmet. De hadde fått en ny målgruppe: Hyrdene og de syke i sykelandsbyene. Planteskolen på Tombontsoa var omtrent tom for småplanter nå i slutten av regntida. Det er nå tiden for planting av frukttrær og skog. Under vårt besøk og samtale på rektors kontor sammen med de 4 lærerne som hadde hatt opplæring for hyrdene og oppfølging av disse, nevnte en av lærerne at han samme dag var kommet igjen fra en toby der de hadde plantet 900 eucaluptus trær den formiddagen.

 

Fihaonana jordbruksskole i Vohipeno ble besøkt tirsdag 7. mars. Vi overnattet på skolen fra mandag til tirsdag og fikk derfor god anledning til å se skolen og gårdsbruket på rundt 300 dekar, samt husdyravdelingene og planteskolen og dyrking i terrasser, samt fiskedammen for Tilapia-fisk. Og vi fikk gode samtaler med lærerne og rektor Randrianarijao Hobihariso om opplegget i Grønn Diakoni og arbeidet videre.

Møtet i Antananarivo 

Vi hadde et oppsummeringsmøte på Isoraka, kirkens hovedsete i hovedstaden, torsdag 9.mars. Der møtte begge rektorene fra jordbruksskolene, lederen for Diakoni-enheten i FLM, madame Lalao og lederen for hyrdebevegelsen i kirken, pastor Gaston. Visegeneralsekretær Toromaree Mananato i FLM skulle vært med, men var forhindret på grunn av sykdom. Henne snakket jeg med senere og forklarte hva som var resultatet fra prosjektgjennomgangen.

Konklusjon på fellesmøtet:

• Fra Plant et Tre sin side var det viktig å poengtere den store betydningen arbeid har som en del av behandlingsopplegget for mentalt syke mennesker
• Programmet Grønn Diakoni i FLM synes å fungere godt etter den planen som ble satt opp tidligere i samarbeid med jordbruksskolene
• Jordbruksskolene har vært krumtapper i dette arbeidet. De har ledet opplæringa på en fin måte og har fulgt opp arbeidet i tobyene etter endt opplæring. De har også levert utstyr, såfrø og småplanter
• For hyrdene har opplæringa og senere oppfølging vært en ny giv for arbeidet i tobyene. Dette programmet har på mange måter vitalisert arbeidet med de syke i tobyene
• Siden programmet har vært i gang rundt 1 år, er det for kort tid til å vurdere den store effekten av om de syke blir raskere friske igjen etter at de begynte å arbeide ute i åkrene
• Forsendelsen av penger fra Plant et Tre til Diakoni, og videre til de to skolene har fungert fint
• Rapporteringen fra skolene har også vært bra
• Ledelsen for hyrdebevegelsen vil gjerne at programmet skal fortsette, og at det også er rom for at oppfølgingen av hyrdene og arbeidet i de tobyer som har fått hjelp, kan fortsette ennå en tid
• Rektor på Tombontsoa mente at en eventuell ny fase i prosjektet bør komme i gang fra mai måned-17, det er da hovedsesongen for grønnsakdyrking begynner i Innlandet
• Det ble nevnt at det var nødvendig at FLM ’s hovedledelse sender Plant et Tre et brev om de ønsker at dette programmet skal fortsette videre i kirken. I så fall vil gjerne Plant et Tre vært med videre

Kort møte med FLM sin president, pastor Rakotonirina David på hans kontor 11. mars-17.

Vi fortalte kort hva vi hadde gjort denne tiden i forbindelse med Grønn Diakoniprosjektet. Han ga utrykk for takknemlighet for det som var gjort, og ønsket at prosjektet skulle fortsette. Vi ba om en skriftlig tilbakemelding på dette, og det skulle han få til, sa han.

 

Samtaler mellom leder for hyrdebevegelsen, pastor Gaston og Arne Dragsund flere ganger, senest 25.mars-17

• Hyrdebevegelsen ønsker å gå videre med dette programmet. Han hadde vært i kontakt med sekretæren for hyrdebevegelsen på landsplan som støttet dette
• Det ble skissert 4 nye tobyer for et videre program. Arne Dragsund mente at vi burde satse på to nye tobyer i den samme synoden, slik at det ble utviklet et miljø på 4 tobyer som kunne dra sammen senere. Dette mente pastor Gaston var en god ide. Senere kunne vi gå til andre synoder
• Pastor Gaston nevnte at det i august 2018 skal være en storsamling for alle hyrdene på hele Madagaskar i Antsiranana (nord på Madagaskar). Han ønsket å føre opp undertegnede med et foredrag om Grønn Diakoni i dette programmet

         

Pastor Gaston i toby Ambohimahazo sammen med to hyrder som er med i Grønn Diakoni

 

KONKLUSJON

1. Programmet

• Dette synes å svare til forventningene med at jordbruksskolene har opplæringa og oppfølging av arbeidet i tobyene
• Skolene har gjort en kjempejobb med å få dette til, noe som også har vært positivt for lærerstaben og skolene som har vært med
• Bruken av egne planteskoler har vært positivt for skolene og tobyene, ikke minst opplæring i hvordan tobyene selv kan etablere gode planteskoler i sine egne tobyer

2. Tobyene og hyrdene

• Tobyene er på mange måter ulike med forskjellige opplegg. Det er ønskelig med en oversikt over de 100 tobyene som finnes i FLM, med hvordan de er lagt opp og drives
• Noen av de syke tas hånd om av familien, og disse er også en målgruppe for opplæringa i tobyen i tillegg til de syke
• Det er positivt om det kan oppnevnes kontaktpersoner i de enkelte tobyene, slik de har gjort i toby Ambohipanavotana i Vohipeno, i samarbeid med Fihaonana jordbruksskole. Dette bør gjøres også i de andre tobyene
• Hyrdene har personlig hatt stort utbytte av opplæringa og oppfølginga. Det var lett å se hvordan de trivdes i tilrettelegginga og undervisninga sammen med de syke (Ambohimahazo)

3. De mentalt syke

• Da jeg så hvordan de syke arbeidet i åkeren på Ambohimahazo, tenkte jeg at dette er fantastisk. De gikk rundt med kjettinger på beina, og likevel spadde, luket og vannet plantene. De arbeidet! Hyrdene gikk rundt som veiledere. Så må vi ikke glemme at de aller fleste av disse er bønder fra før, eller i hvert fall kommer fra gårdsbruk ute på landsbygda. Så de kjenner arbeidet med spaden fra før. Men de får ny kunnskap om hvordan de kan dyrke for å få gode avlinger, bruk av husdyrgjødsel og kompost, planting av frukttrær og skog. Og etablering av en planteskole
• Kunnskap og småposer med seg hjem. Når de er blitt friske igjen, tar de med seg noen småposer med grønnsakfrø hjem til landsbyene sine. Og fortsetter dyrkinga der. Kanskje også noen småplanter av gode frukttrær og skogsplanter. Og kanskje det viktigste av alt: De tar med seg ny kunnskap hjem! Det er jo mest som tobyen er blitt et kurssenter for syke mennesker!

 

Min personlige mening og konklusjon er at programmet Grønn Diakoni bør fortsette! Det er med og gir kunnskaper, arbeid og nytt håp og inspirasjon for de mentalt syke på Madagaskar, og for hyrdene som steller dem i tobyene. Det er også for jordbruksskolene en ny tilnærming til virkeligheten på, at de kan være med og bidra til dette opplegget for hyrdene og de syke i tobyene på Madagaskar.

 

Sandnes, den 5. april 2017

 

Arne Dragsund