Arbeidet i Hyrdebegelsen i Den Gassisk Lutherske Kirke (FLM) på Madagaskar har lange tradisjoner, fra tiden da presten Rainisoalambo grunnla sykelandsbyen (toby) Soatanana i Fianarantsoa i 1894. Det arbeidet vi i dag kaller Grønn diakoni i FLM, som startet opp med 4 tobyer i 2016, kan en på mange måter skrive tilbake til den tiden da hyrdene tok de syke med seg ut i dyrkinga av mat i Soatanana. Det sies at betingelsen for at hyrdene kunne få bo i toby Soatanana, var at de dyrket sin egen mat og hadde de mentalt syke med seg i arbeidet. En hyrde er en kvinne eller mann som har fått opplæring hos presten i menigheten de tilhører, i bibelkunnskap og bønn for syke mennesker, samt utdriving av vonde ånder. Hyrdene blir innviet til denne bestemte tjeneste i en gudstjeneste som er bestemt på forhånd, i aktuelle tobyer slik som Soatanana, Ankaramalaza, Farihimena, Filadelfia og de andre stedene.
Samarbeidsavtale med kirken
Samarbeidsavtalen mellom FLM og stiftelsen Grønn diakoni- Plant et Tre i Norge ble undertegnet i 2018 av daværende kirkepresident Rakotonirina David og leder for Grønn diakoni-Plant et Tre, Jørgen Lollike. Denne innebærer blant annet at stiftelsen i Norge skal finansiere det arbeidet i tobyene som settes i gang etter hvert. De to jordbruksskolene Tombontsoa og Fihaonana skal arbeide med opplæring av hyrdene i grønnsakdyrking, kompostlaging og fruktdyrking, og skolene skal også følge opp det arbeidet som gjøres med at hyrdene tar de syke med seg ut i praksis for å dyrke grønnsaker og andre vekster. Tobyene skal også få såfrø og redskaper/utstyr som er nødvendig for dyrkinga på den jorda tobyene eier/disponerer. Arne Dragsund er koordinator for grønn diakoniarbeidet og kontaktperson til FLM’s ledelse.
Mange sykelandsbyer- omsorgssentra (toby)
I dag er det 152 omsorgssentra i Den Gassisk Lutherske Kirke, og en regner med bortimot 50.000 innviede hyrder bosatt over hele Madagaskar. Andre kirkesamfunn, som den reformerte og den katolske kirke, har noen få tobyer. Behandlingen av mentalt syke mennesker skjer også i to mentalsykehus, ett i hovedstaden Antananarivo og ett i byen Manakara på østkysten. Dette til en befolkning på 30 mill. mennesker. Kapasiteten for behandling i statlige sykehus er således svært liten, så de såkalte sykelandsbyene eller omsorgssentra eller toby på gassisk, spiller en avgjørende rolle for behandlingen av de mentalt syke over hele Madagaskar. Disse tobyene er enestående for Madagaskar, og oppstarten av de enkelte tobyer skriver seg fra at prester, eller lekfolk, har fått et kall fra Gud til å starte opp en toby. Jeg kjenner ikke til noe annet land enn Madagaskar som har denne type omsorg for de mentalt syke mennesker i landet. Tobyene og måten de driver på, er også godkjent av helsemyndighetene i landet.
Behandling av de mentalt syke
Behandlingen i tobyene går i første rekke ut på at hyrdene tar de syke med seg til åndeutdrivelse i kirken om de kommer inn til tobyen sterkt plaget av vonde makter, og til forbønn i huset sitt eller i kirken morgen og kveld. I de fleste tobyer bor hyrdene i tobyen, og ofte har hyrdene de syke boende sammen med dem. Den gode omsorgen som hyrdene viser de syke med å ta hånd om dem, er det grunnleggende i den behandlingen de får. Når de syke kommer til en toby, er de som oftest veldig syke av for eksempel dyp depresjon og andre lidelser, samt mer alvorlige psykiske sykdommer. De syke er også ofte underernærte når de kommer til tobyen, slik at det er viktig at de får god mat og stell. Familien til den syke skal normalt holde ris og annen mat som lages av hyrdene, enten i et felles kjøkken slik det er vanlig i de store tobyene, eller av hyrdene enkeltvis. Etter noen uker eller måneder, er det svært ofte slutt på hjelpen fra familien. Og da er det ikke enkelt for tobyen å skaffe at til hyrdene og de syke. For de som er med i Grønn diakoni, vil de syke, i tillegg til forbønn, tas med ut i åkeren for å dyrke grønnsaker og frukt. Og dette er god terapi. De får med andre ord opplæring i grønnsakdyrking mens de er i tobyen, noen uker eller noen måneder. Noen blir der gjerne også år. Og det blir produsert mat som brukes i tobyen for hyrdene og de syke.
Diakonienheten i FLM
Diakonienheten i Den gassisk lutherske kirke er ansvarlig for å følge opp de enkelte prosjekter i for eksempel jordbruksarbeidet med jordbruksskolene. Penger som kommer utenfra, sendes til diakoni-enheten som igjen sender pengene videre til skolene. Dette gjelder også arbeidet i Grønn diakoni. Plant et Tre sender pengene til denne enheten. Leder er Mme Harilala Rakotomanana. Hun har direkte kontakt med koordinator Arne Dragsund, som igjen er i kontakt med leder Jørgen Lollike og styret for Grønn diakoni-Plant et Tre i Norge. Hun er nokså ny i stillingen, men har allerede rukket å besøke skolene for samtaler rundt grønn diakoniarbeidet. Regnskapet for grønn diakoniarbeidet går inn i skolenes ordinære regnskaper, og dette blir revidert på vanlig måte i kirken.
Mme Harilala Rakotomanana, leder for Diakonienheten i FLM var med på seminaret. Foto: R.Bary
Seminar
Rektor dr. Rasoloson Lala på Tombontsoa jordbruksskole og generalsekretær i Hyrdebevegelsen, pastor Makavelo Marcellin, hadde planlagt et seminar for de 9 tobyene som Tombontsoa haransvaret for. Dette seminaret var for hyrder og prester i tiden 16.-18.oktober 2024. Jeg ble invitert til å være med på seminaret, noe som passet godt inn i opplegget mitt der ute denne ganng. Toby Betela ligger i Marovoay på veien til Mahajanga, rundt 52 mil vestover fra hovedstaden. I alt var rundt 50 hyrder og prester samlet. Presidenten (biskopen) i Mahajanga synoden, pastor Andriamongolandy Tsirimampisa David var med i store deler av seminaret. Hyrdene fra hver toby la fram en rapport fra arbeidet i Grønn diakoni, og rektor Lala samlet dette til en konklusjon til slutt. 18. oktober reiste deltakerne på seminaret til Mahajanga for å se på en privat planteskole der. Rapporter derfra sier at dette var veldig vellykket, med at deltakerne så hvordan en stor planteskole blir drevet. Og de fikk nye ideer for hvordan de selv kan drive planteskolen i sin egen toby.
Deltakere på seminaret i toby Betela, Marovoay. Foto: Tombontsoa
Toby Betela
I toby Betela er det 99 syke nå, stelt av 57 hyrder. De har ikke mindre enn 450 dekar jord som tobyen eier. Det var en opplevelse å se at de hadde dyrket et stort areal med grønnsaker, frukttrær og maniok. Det var rikelig med vann, og de har en dam de vil grave ut for fiskeoppdrett. Tobyen hadde sendt en ungdom om elev til jordbruksskolen Tombontsoa for studier i oktober- 24. Han skal studere der i agronomklassen i 10 måneder. Han ville etter skolen være ansvarlig for gården, der de også vil starte opp med høner, griser og kyr når han er tilbake. En dame som hadde hatt en sønn i tobyen, som var syk, har lovet tobyen at de skal får så mye kugjødsel de trenger til dyrkinga av de ulike vekstene. Hun var så glad for at sønnen var blitt frisk igjen.
Dyrking av sojabønner
Rektor Lala hadde med seg 100 kg med sojabønner som han ga til tobyen for at de kan dyrke soja på et stort areal de har gjort klart for dette. Jeg var vitne til at hyrdene og de syke kokte soja og silte deretter blandingen i et tøystykke for å få ut melka. Den tykke massen tok de og blandet hvetemel i og laget små kaker som de stekte i olje etterpå. Jeg ba om at de blandet inn noe blader av Moringatreet som de hadde plantet for et år siden. Melka og brødet ble så delt ut til de syke. Men det som grep meg mest ved å se dette, var at det var de syke, som var blitt friskere, som laget massen og stekte brødene i olje og var med og ga dette til de som ikke var så friske. Men for et eksempel på hva grønn diakoni er! Opplæring i både dyrking av maten, og tilberedning og utdeling i neste omgang. Arbeidet utført av de syke som ennå ikke var utskrevet. For en læringsprosess de er inne i! Leder for hyrdene og grønn diakoniarbeidet, hyrden Georges, og de andre hyrdene har virkelig skjønt hva grønn diakoni står for med det fine opplegget de har med de syke. Det var så stille der de syke satt og ventet på maten, og så rolig det foregikk alt sammen. Jeg er full av beundring for hva hyrdene og presten har fått til på bare ett år siden de startet opp dette arbeidet ved at rektor på Tombontsoa og hyrden Randria fra toby Ambohimahazo i Antsirabe tok med seg såfrø av grønnsaker, og småplanter av Moringa, og besøkte denne tobyen og fortalte om arbeidet i grønn diakoni som de var blitt innlemmet i tidlig i 2023.
Rektor dr. Rasoloson Lala ledet seminaret. Leder i toby Betela, Rakotonirina Georges viser melk av sojabønner. Foto: Arne Dragsund
Rektor Rasoloson Lala, Hyrde Randria,Coord.diaconia Harilala Rakotomanana, Arne Dragsund, President
Andriamongolandy Tsirimampisa David, Tale Lala, Gen. sekretær Makavelo Marcellin. Foto: R. Bary
De andre tobyene
I alt var det i 2024 16 tobyer med i Grønn diakoniprogrammet, 7 på østkysten som Fihaonana har ansvaret for, og 9 i innlandet som Tombontsoa har ansvaret for. I tillegg fengselet i Antsirabe. Jeg fikk anledning til å besøke toby Ambohimahazo i Antsirabe, toby Ifanadiana, toby Ampitamazava i Ambila og toby Betela i Marovoay. Generelt kan en si at arbeidet i disse tobyene går bra. Toby Ifanadiana starter opp i januar 2025 som en ny toby. Av de 16 tobyene som var med i arbeidet i 2024, er det et par tobyer som trenger ekstra oppfølging fra skolenes side. Generalsekretær Makavelo Marcellin er innforstått med dette.
Oppfølging av tobyene
I tillegg til at rektor og lærere fra de to jordbruksskolene reiser til tobyene for å følge opp arbeidet, er det engasjert to erfarne hyrder som reiser ut til «sine egne hyrder» for å stimulere dem og gi råd i arbeidet med å ta de syke med ut i praksis. I 2024 reiste hyrden Randria fra Ambohimahazo i Antsirabe ut til tobyene i innlandet. Fra desember 2024 ble hyrden Rakotonirina Georges engasjert for å besøke hyrdene i alle tobyene på østkysten. Disse to får ikke lønn, men de får dekket reiseutgifter og mat (indemnite).
Nytt fra Tombontsoa
Skolen melder om at de hadde 9 tobyer de hadde ansvaret for i 2024, og dette tallet øker til 11 i 2025 pluss 20 nye tobyer i en ny modell for opplæring. Antall syke i disse tobyene var på 410 i alt med 205 hyrder som stelte de syke. Skolen hadde med andre ord opplæring i grønnsakdyrking, produksjon av kompost, fruktdyrking og stell av plantene for 410 mentalt syke gjennom året, ledet av 205 hyrder.
I fengselet i Antsirabe var om lag 90 fanger med i prosjektet. Så totalt har rundt 500 mennesker fått hjelp til å dyrke grønnsaker i 2024, som et ledd i deres behandling for mentale sykdommer og rehabilitering av fanger i fengselet i Antsirabe. I flere tobyer har det i dette arbeidet blitt plantet frukttrær av forskjellig slag, og de fleste tobyer har begynt med sojadyrking i parsellene for praksis for de syke. Sojabønner er kommet inn som et viktig bidrag for å skaffe nok protein til kostholdet.
Kålavling i toby Ambohimahazo, Antsirabe. Fra åkeren til fengselet i Antsirabe. Foto: Tombontsoa
Utdeling av såfrø og utstyr til fengselet i Antsirabe. Foto: Tombontsoa
Nytt fra Fihaonana
Alle de 7 tobyene skolen har ansvaret for ble besøkt minst en gang pr.måned i 2024, avhengig av behovet for kraftfor for eggproduksjonen. I løpet av besøkene ute på gårdene, var 352 hyrder og syke til stede på undervisningen. Det var gitt beskjed til tobyene om at alle som ønsket å være med på opplæringa i dyrking av de forskjellige kulturer, kunne møte opp. Derfor var det jevnt over godt frammøte. For 2024 har Tombontsoa og Fihaonana nådd rundt 1000 mennesker som er delaktige i grønn diakoniarbeidet for disse 16 tobyene pluss fengselet i Antsirabe.
Skolen melder om at det nå er det blitt et stort behov for å få frem kyllinger selv i tobyene, blant de som bor der. Fihaonana vil derfor forsøke å skaffe småkyllinger til tobyene, slik at de selv kan formere opp antallet høner. Flere tobyer har produsert egg i løpet av 2024, med rundt 2000 egg for hver toby. Alle tobyene er veldig fornøyde med at skolen har skaffet til veie godt såfrø. Det har vært vansker med å få Moringa til å trives siden de var plantet i lågtliggende områder i de fleste tobyer, så mange ble ødelagt i flommen i regntida. Alle de 7 tobyene har etablert en planteskole med forskjellige vekster som moringa, papaya, cacao og andre treslag og vekster. Dette med utgangspunkt i frø og småplanter de fikk fra skolen. Og de tar såfrø av de grønnsakene de dyrker.
Skolen hadde besøk av den nasjonale leder for diakoniarbeidet i kirken. Og et team fra DAFPP (kirkens finansdepartement) har også vært på besøk.
I slutten av 2024 brant toby Betela i Manakara ned, uten skader på folket som bodde der. Men tobyen ble totalskadet. Manakarasynoden gikk i slutten av året i gang med innsamling av penger for å hjelpe de som bodde der, og til gjenoppbygging av tobyen. På Sør-østkysten av Madagaskar var det en hard tørkeperiode fra august 2024 til utgangen av året. Og området var også utsatt for branner som for over det tørre landskapet.
Dyrkinga av maniok etter basketcompost-metoden på Fihaonana, har spredt seg ut til tobyene og til folket rundt. Eksempelvis var det en hyrde som hadde 150 basketcompost- plantinger, der han regner med 7.500 kg i avling i løpet av 2025. Dette ville han selge til folk. Noe nyttes til grisefor.
En hyrde framfor Moringatreet i hagen. God vekst av Papaya / En lærer på vei til en toby
Et møte i kirken i den nye tobyen Siloama i Vondroso, for presentasjon av grønn diakoniarbeidet.
Foto: Fihaonana
Digitalisering i arbeidet
Det er bestemt at hver av de 20 tobyene som er med i det «normale» arbeidet, skal få et nettbrett for kontakt med lærerne på skolene. I tillegg vil disse tobyene få internettilknytning. På denne måten kan lærerne kommunisere med hyrdene om dyrkingsteknikk og andre ting. Og hyrdene kan kontakte skolene om det er vansker i arbeidet, sykdommer på plantene eller andre ting. Hyrdene kan samles i grupper for å få med seg det som blir sagt fra skolene og lærerne der. Så er det veldig mange som har en mobiltelefon i dag som også kan være en del av denne satsingen. Vi regner med at det ikke blir nødvendig med så mye reising for lærere og rektor ved skolene som før. Og det blir enklere for hyrdene å kontakte skolene når det oppstår vansker i dyrkinga, eller at de trenger såfrø eller småplanter for sin egen toby, eller for salg til andre.
Stor satsing I 2025
I slutten av 2024 var det som tidligere nevnt, 16 omsorgssentra pluss fengselet i Antsirabe med i Grønn diakoniarbeidet. Fra nyttår 2025 blir det lagt til 4 nye «ordinære» tobyer, slik at antallet blir 20 tobyer der 10 hyrder fra hver toby har fått opplæring i 14 dager x 2 på de to jordbruksskolene. Pluss fengselet i Antsirabe som kan regnes som en toby med den samme oppfølging som tobyene.
Vi i ledelsen for grønn diakoniarbeidet i sykelandsbyene på Madagaskar, har en tid tenkt at vi ville prøve en enklere form for opplæring og forsøke å nå flere tobyer med dette arbeidet. Generalsekretær Makavelo Marcellin plukket ut 20 nye tobyer som Fihaonana får ansvaret for og 20 nye tobyer som Tombontsoa får ansvaret for. 2 hyrder fra hver av disse 40 tobyene spredt over hele Madagaskar, får en 2 dagers opplæring på jordbruksskolene i grønnsakdyrking og hva arbeidet med grønn diakoni og arbeidet med de mentalt syke går ut på. Så får de to hyrdene med seg 40 poser med forskjellige grønnsaksorter tilbake til sine tobyer. Der blir de syke tatt med ut i åkeren for å dyrke grønnsaker på lik linje med de 20 andre tobyene. Det blir interessant å følge med hvordan dette nye tiltaket vil slå inn, men vi tror de har så mye kunnskap i tobyen at den raske opplæringa hyrdene får, er tilstrekkelig til at de kan ta de syke med ut i praksis med dette grunnlaget.
Med dette nye tiltaket er det derfor i begynnelsen av 2025 blir det rundt 500 hyrder som har fått/får opplæring på jordbruksskolene for kortere eller lengre tid. Kunnskapene disse har fått i grønnsakdyrking, kompostlaging og planting av frukttrær vil også deles med de andre hyrdene i de enkelte tobyer, slik at antallet hyrder som er direkte med i opplæringa av de syke, er mye større. Og et stort antall kilo grønnsakfrø er blitt delt ut til hyrdene i tobyene, samt mye småplanter av frukttrær og andre treslag.
Selvbærende
Vi regner med at tobyene selv vil produsere småplanter og godt såfrø av grønnsaker til videre dyrking fremover. Da vil grønn diakoniarbeidet gå av seg selv, og opplæring av de syke i grønnsakdyrking og arbeid ute i åkeren vil være en viktig del av behandlingen, i tillegg til forbønn for de syke. Kortere besøk fra skolene og hyrdenes muligheter for kontakt med Tombontsoa og Fihaonana, vil holde fram.
Takk for samarbeidet
Som koordinator for grønn diakoniarbeidet i kirken, vil jeg takke de to rektorene og deres medarbeidere for et godt samarbeid i 2024. Stor takk også til generalsekretær i hyrdebevegelsen, Makavelo Marcellin, leder for diakonienheten i kirken, Mme Harilala Rakotomanana og til alle hyrdene ute i tobyene som står på i arbeidet med å hjelpe de syke til bedre helse og en bedre hverdag når de kommer tilbake til sine landsbyer.
Uten stiftelsen Grønn diakoni-Plant et Tre i Norge og deres bidrag økonomisk til dette arbeidet siden 2016, hadde ikke grønn diakonisatsingen gått så godt som nå. En stor takk til leder Jørgen Lollike og hans medarbeidere som har samlet inn penger til dette viktige arbeidet for de mentalt syke på Madagaskar.
Sandnes, 14. januar 2025
Arne Dragsund